Hva Er Et Bra Essay Examples

God skrivekompetanse – en utfordring!

Undervisningen vår og oppgavene vi gir elevene må hjelpe hele spekteret med elever til å utvikle skrivekompetansen sin. Dette er utfordrende! I Stages bruker vi ulike metoder for å møte denne utfordringen. Vi lar blant annet elevene bli godt kjent med teksttypen five-paragraph essay. Det er en type tekst som egner seg til de aller fleste saktekster. Når elevene blir kjent med, og behersker, strukturen til denne teksttypen, kan de skrive gode saktekster, både faktaartikler, argumenterende, reflekterende («personal text» har vi sett på eksamen flere ganger) og drøftende tekster.

Hva er en five-paragraph essay?

Five-paragraph essay er en tekst som består av fem avsnitt: en introduksjon, tre avsnitt som utgjør hoveddelen, og til slutt et oppsummerende/konkluderende avsnitt. Når elevene behersker formatet, er det selvsagt ikke noe i veien for å bygge ut delene med flere avsnitt, slik at det blir et six– eller seven-paragraph essay. Imidlertid er det greit å starte med tre, og øve seg på å bygge opp gode avsnitt før vi åpner for flere avsnitt i hoveddelen. Det engelske ordet «essay» må ikke forveksles med teksttypen essay på norsk. Det kan best oversettes med «tekst», helt enkelt.

Introduksjon

Strukturen til en five-paragraph essay er ganske lett å bli kjent med for elevene. Introduksjonen kan gjerne ha en «hook», noe som fanger leserens interesse. Dette kan for eksempel være en forbløffende faktaopplysning, en erfaring fra eget liv eller en oppsiktsvekkende påstand.

Deretter må det komme en problemstilling («thesis») og eventuelt noe bakgrunnsinformasjon. Mange elever strever med oppstarten. Når vi introduserer five-paragraph essay i Stages, hjelper vi elevene med oppstarten. De får problemstillingen eller påstanden det skal argumenteres for eller mot i oppgaveteksten. Elevene bør også få hjelp med å samle momenter, tema eller argumenter til hoveddelen. Disse må så organiseres i tre hovedgrupper – en for hvert avsnitt.

Hoveddel

En tommelfingerregel for elevene er «think in threes» – altså å finne tre hovedpoeng – ett til hvert avsnitt – og så tre ting som støtter opp under hvert av hovedpoengene. Det kan være støtteargumenter, eksempler, eller relevante faktaopplysninger. Ved å jobbe på denne måten får elevene bygget ut avsnittene sine. Hvert avsnitt blir en serie setninger som er organisert rundt samme ide eller tema.

Hvert avsnitt bør begynne med en temasetning («topic sentence») som på en generell måte og uten for mange detaljer presenterer temaet for avsnittet. Den siste setningen i hvert avsnitt kan gjerne oppsummere avsnittet og/eller peke videre til neste avsnitt.

Konklusjon

Til slutt kommer siste avsnitt, som tar opp igjen problemstillingen, oppsummerer hovedpoengene fra de tre avsnittene i hoveddelen og eventuelt konkluderer.

Mal som utgangspunkt

Hva oppnår vi ved å jobbe systematisk med dette tekstformatet? Strukturen blir en mal som elevene kan bruke på de aller fleste saktekster. Det blir lettere å planlegge skriveprosessen. I starten kan elevene gjerne få utdelt en mal som hjelper dem til å lage disposisjonen basert på five-paragraph essay-formatet.  Denne malen vil hjelpe elevene til å organisere ideene sine i gode avsnitt og til å bygge fyldige og helhetlige avsnitt. Det er gode muligheter for å få lengre tekster fra de lavest presterende elevene når de får i oppdrag å bruke denne strukturen. Dessuten hjelper det elevene til å skrive relevant – holde seg til saken – gjennom hele teksten. Selv høyt presterende elever har nytte av å jobbe systematisk med organiseringen av innholdet i en tekst og det å bygge opp gode avsnitt.

Øving gjør mester

Hvordan kan vi øve på dette? Selvsagt må elevene skrive noen five-paragraph essays for å mestre formatet. Men det er også til stor hjelp å øve på det å samle ideer og organisere disse. Altså at vi tar for oss oppgaver og drøfter hvordan et godt svar kan skrives. Vi kan samle ideer individuelt, i gruppe eller full klasse og så kan det være en individuell oppgave å lage en disposisjon, gjerne basert på en mal. Det fins mange oppgaver og også eksempler på hvordan disse kan løses i Stages.

Modelltekster

Til slutt må det nevnes at å lese og analysere gode modelltekster er nyttig. I Stages fins det derfor noen gode modelltekster over five-paragraph essay– formatet. Til og med den avsluttende teksten i Stages 10, som er en (autentisk) takketale holdt av skuespilleren Ashton Kutcher er en slik modelltekst. – Og et flott eksempel på at Kutcher har nytte av det som han ganske sikkert lærte på skolen om hvordan man kan strukturere en tekst.

Kreativ sjanger

Se også Hvordan skrive kåseri og Hvordan skrive novelle

SJEKKLISTE FOR SKRIVING AV ESSAY
  • Jeg har spurt meg selv hva som er poenget med det jeg skriver om.
  • Jeg har vært mer opptatt av å undre meg enn av å komme til en bestemt konklusjon.
  • Jeg har nærmet meg emnet fra flere kanter, gransket det og prøvd å kaste lys over det fra en personlig synsvinkel.
  • Jeg har unngått klisjéaktige tanker.
  • Jeg har prøvd å samle refleksjonene mine i et paradoks, og jeg har unngått å skrive «Jeg mener….», «Jeg synes….», «Her føler jeg at det er riktig å …» osv.
  • Jeg har skrevet ned episoder på en slik måte at leseren settes i en bestemt stemning.
  • Jeg har knyttet refleksjoner til episoden(e) og bygget opp teksten slik at det er refleksjoner både før og etter episoden.
  • Jeg har vært språklig bevisst, arbeidet med å formulere setninger som klinger godt, og jeg har brukt litterære virkemidler, for eksempel kontraster, språkbilder, ordspill og bokstavrim.
  • Jeg har brukt ironi og humor uten å bli flåsete eller fleipete.
  • Jeg har uttrykt meg muntlig og unngått uttrykk og setninger som ville være unaturlige å bruke i en samtale.
  • Jeg har et tankevekkende innhold.
  • Hovedideen min ligger hele tiden under teksten. Emnet er den røde tråden i teksten, men det kan være sidesprang.
  • Jeg har overlatt til leseren å trekke konklusjoner.

Jens Bjørneboe var en fremragende essayist. Foto: Gyldendal Norsk Forlag

Essayet er en egen sjanger med mange muligheter. Ordet betyr «forsøk», og essayet var opprinnelig temmelig upretensiøst, men har utviklet seg til å bli en krevende sjanger. Mange store forfattere har brukt essaysjangeren, og i norsk litteratur var det Holberg som introduserte den i sine Epistler og Moralske Tanker. Norsk litteratur har en sterk essaytradisjon i begge målformer, og av kjente forfattere i det 20. århundre kan vi nevne fremragende essayister som Nils Kjær, Sigurd Hoel, Gunnar Heiberg, Johan Borgen, Odd Eidem og Jens Bjørneboe.

Et essay er gjerne bygget opp som en vandring i et emne, der poenget ikke er å komme frem til en bestemt konklusjon, løse et problem eller finne et svar, men å undre seg og å stille viktige spørsmål. Essayet er som en undrende samtale, og forfatteren er mer interessert i å få leserne i tale enn å overbevise dem. Forfatteren har likevel en idé, noe han vil formidle til leseren, men i stedet for å si rett ut hva han mener, velger han en indirekte metode, som går ut på å få leseren til selv å tenke.

I et essay gjelder ikke kravet om nøytralitet og balanse på samme måte som i artikkelsjangeren. Forfatteren kan gjerne være personlig, men bastant skal man ikke være. Undringen ligger under teksten. Et essay begynner eller konkluderer ikke med «Jeg mener» eller «Jeg synes», slik det ofte er tilfellet i leserbrev. Derimot vil man ofte finne spørsmål. Mange essays er bygd rundt et paradoks, en tilsynelatende motsetning, som viser seg å være sann. (Eksempel på et paradoks: «Det er den som farer vild, som finder nye veje» (Nils Kjær)).

Til sitt formål bruker forfatteren flere litterære og språklige virkemidler, og essayet passer for den som liker å leke med språket og skrive poengterte, personlige fremstillinger. Forfatteren er ofte kritisk og ironisk – ja, ironien har gjerne en sentral plass, for man spissformulerer seg gjerne og setter ting på hodet.

Også komposisjonen er viktig, for et essay er bare tilsynelatende en springende og tilfeldig tekst. Her gjelder det mer enn ellers med Egon Olsen «å ha en plan». Forfatteren må vite i hvilken retning han vil lede leseren.

Forfatteren av essayet tar ofte utgangspunkt i et forhold eller en situasjon som setter tankene i sving.

Ofte blir leseren «invitert» til å utforske emnet sammen med forfatteren. Forfatteren kommenterer og stiller spørsmål og er på bølgelengde med leseren.

Hvordan skal man skrive et essay?

Noen elever trives som fisken i vannet i denne sjangeren, mens andre henfaller til poengløst prat. Essayet krever av deg at du har kunnskap om og innsikt i stoffet du skal behandle, så løst snakk nytter ikke. Den som skriver, kan forutsette kunnskaper og innsikt også hos leseren, så man behøver ikke være pedagogisk, forklare i detalj og mate leseren med teskje. De gode formuleringene og et kunstnerisk uttrykk er nødvendig i et godt essay.

Trives du som fisken i vannet i essaysjangeren, eller henfaller du til poengløst prat? Foto: Fotolia

Du må selv vite hvilket eller hvilke poenger du ønsker å fremheve før du begynner å skrive. Et essay inneholder gjerne episoder, anekdoter, personlige refleksjoner, assosiasjoner og tankesprang, men hovedideen din skal hele tiden ligge under teksten.

Oppgaveformuleringen vil hjelpe deg i gang. Et tankekart kan være en god begynnelse. Der kan du skrive ned alle salgs ideer og assosiasjoner, episoder, poengterte formuleringer, momenter og ordtak. Så må du ta en runde med deg selv og bevisst velge:

a) Hovedidé, poenger du vil fremheve.

b) Hvilke språklige virkemidler du ønsker å bruke eller legge vekt på for å nå frem til leseren: gjentagelse, kontrast, språklige bilder, overraskende formuleringer, spørsmål, bokstavrim, ordspill?

 

One thought on “Hva Er Et Bra Essay Examples

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *